Prof. Plamen Mollov: Matkontroll i Bulgaria er humbug

Innholdsfortegnelse:

Prof. Plamen Mollov: Matkontroll i Bulgaria er humbug
Prof. Plamen Mollov: Matkontroll i Bulgaria er humbug
Anonim

Er det en dobbel standard i mat, barns ernæring, er urban farming mulig i Bulgaria og hvor effektiv er matkontroll. Dette var emnene som ble kommentert av prof.

Plamen Mollov, foreleser ved University of Food Technology i Plovdiv, prof. Dr. Veselka Duleva, leder for avdelingen "Mat og ernæring" ved Nasjon alt senter for folkehelse og analyse, prof. dr. Ivan Obreshkov, foreleser ved Plovdiv University of Food Technology og Yana Ivanova, administrerende direktør for foreningen "Food and Beverages in Bulgaria" på et seminar om temaet "Specifics of the food system", holdt i det bulgarske handelskammeret og industri.

Om hva slags mat vi spiser og hvordan den kontrolleres før den når bordet vårt, snakker vi med prof. Plamen Mollov.

Han er utdannet ved University of Food Technology i Plovdiv (UHT) med en grad i teknologisk ingeniørfag. Siden 1987 har han vært lærer ved samme universitet, hvor han i mange år ledet Institutt for "hermetikk- og kjøleteknologi".

Folkets representant er i den 39. og 40. nasjonalforsamlingen. Han var styreleder for National Viticulture Chamber og administrerende direktør for Bulgarian Food Safety Agency (BFSA).

Har vi som forbrukere tillit til kontrollen med matvarene som er på markedet vårt, prof. Mollov?

- Svaret mitt blir - nei. Og nå skal jeg forklare deg hvorfor vi ikke stoler på. Det er tusenvis av produkter på markedet. Det er verken den fysiske eller teoretiske muligheten for at disse produktene kan kontrolleres.

The Bulgarian Food Safety Agency, som er det offisielle kontrollorganet, har rundt 1500 ansatte, hvorav mindre enn 1000 er involvert i kontroll. Og disse menneskene kan ikke være i alle kommersielle virksomheter og sjekke maten for å se om den er trygg, av god kvalitet, ufarlig osv. Dette er umulig.

Likevel, det må være en form for kontroll – ikke sant?

- I Bulgaria, før 1989, var det ingen kontroll i det hele tatt. Kontrollen lå faktisk i foretakene selv. Den gang var det standarder, det var OTC-avdelinger som satte stempelet på produktet og det ble ansett for å være av den kvaliteten som forventes av det. Det var systemet.

Vi forlot imidlertid planøkonomien og gikk over til en markedsøkonomi, som har andre mekanismer. Og for å forstå hvordan kontrollen gjennomføres, må vi først se hvem som er deltakerne i den såk alte næringskjede.

I.e. matens vei fra frøene vi sår til det som ligger på tallerkenen vår. På matmarkedet har vi tre typer deltakere.

Den ene er kundene og brukerne. De andre er operatørene og markedsførerne som lager maten eller videresender dem til markedet.

Og den tredje er de offisielle myndighetene og organene som er tilk alt, og mange av oss mener at de bør ha kontroll over disse matvarene.

Matkontroll i landene i Den europeiske union utføres i samsvar med krav som er fastsatt i fellesskapets normative rammeverk, men den er outsourcet til nasjon alt nivå, med det europeiske mat- og veterinærkontorets overvåking kontrollen, som ble utført av nasjonale myndigheter.

Image
Image

Plamen Mollov

I Bulgaria er de kompetente myndighetene og organene primært departementet for landbruk, mat og skogbruk, visse funksjoner er satt ut til helsedepartementet, økonomidepartementet og miljø- og vanndepartementet, men de operative funksjonene er hovedsakelig i Senter for risikovurdering i næringskjeden (FSC), som er lokalisert som et direktorat i Landbruksdepartementet og Bulgarian Food Safety Agency (BFSA).

Du opprettet mange kontrollorganer, og du sier selv at du ikke stoler på kontrollen av mat på det bulgarske markedet…

- Fordi kontrollen i Bulgaria er organisert falsk. På boken er alt veldig bra. Da det kom en revisjon fra EU-kommisjonen, har jeg flere ganger vært vitne til perfekte karakterer. Men effektiv kontroll mangler.

Folk som er inne i systemet kan ikke ha tillit til sitt eget system. Veterinærer kjøper ikke kjøtt fra butikker. De får det på en eller annen måte. Og dette er en velkjent praksis. Inspektører som kontrollerer mat er fordelt etter distrikt.

Når en utenforstående går til strukturen og prøver å flytte dem på en eller annen måte, argumenteres det for at de er gode på sine områder, de har blitt veldig kompetente, de forstår alt fra dette området, de kjenner virksomhetene og det er mest feil å endre dem.

Image
Image

Jeg tenkte det samme, at kanskje de har rett, og da jeg fikk muligheten til å drive dette byrået (Mattrygghetsverket - n.b.), prøvde jeg å innføre s.k. geografisk system av kontrollobjekter. Jeg skal gi deg et eksempel.

Jeg ga all informasjonen om Plovdiv-regionen til en kollega som ønsket å lage et slikt geografisk system, der du, når du går inn, kan se alle objektene, når og hvordan de ble sjekket, hvilke resultater var osv. Hva var min super overraskelse da jeg fant ut at det mangler objekter i systemet

Og jeg har gitt kollegaen en eksakt referanse fra sentralledelsen. Og jeg begynte å nøste opp historien om hvordan det er mulig at det er gjenstander på stedet der jeg bor, men de er ikke i det geografiske systemet, og jeg vet at det er et bakeri på et bestemt sted.

Det har kommet til at den eneste som faktisk vet hva hans gjenstander er i området er feltinspektøren selv, men han har ikke markert dem i rapporten og hans overordnede har ikke lenger nøyaktig informasjon. De har ingen informasjon og om det har skjedd noen endring.

Som et resultat har de ingen måte å kontrollere hvem som nøyaktig kontrollerer hvordan og hva.

Enda et tilfelle for å forklare deg at kontroll i stor grad er falsk. Jeg går til et meieri som nettopp har bestått en europeisk inspeksjon. Alt er nøyaktig i henhold til dokumenter, perfekt. Jeg er interessert i hva de produserer, hvilken mengde.

De produserer hvit s altlakeost, den modnes en stund i et kammer. Vi ser på kameraet, vi ser størrelsen på det. I HACCP-planen, som garanterer sikkerheten til produktet, står det 60 dagers modning. Og jeg spør. "Hvor modner denne osten i 60 dager?". «Vel i det kameraet du så,» svarer de.

"Ok, men dette kameraet samler 20 tonn, du sier at du produserer 100 tonn per måned", er jeg forundret. "Vel, vi tråkker dem i to, tre rader". "Og når du stapper dem, de første, hvordan får du dem ut?", fortsetter jeg med spørsmålene, og de har ikke noe svar.

I kontroll forutsettes det at produsenten har hovedansvaret. Jeg vedder på at hvis vi gikk til bedrifter nå, av 100 HACCP-planer, hvis det var en som fungerte, ville jeg kastet vitnemålet mitt. Nå er systemet slik at dersom selskapene selv, som garanterer deres kvalitet, ikke er ansvarlige, kan man ikke stole på kontrollmyndighetene.

Hva er løsningen?

- Denne dummykontrollen har bare én løsning for å fikse noe. Statusen til BBAH heves umiddelbart, for å bli en statlig etat, og ikke, slik den er nå, i regi av Landbruksdepartementet. En person er utnevnt, like fjernet fra politiske krefter, men en ekspert som har en visjon og beviser det med konkrete ting han kan gjøre.

Det gjøres investeringer i denne aktiviteten, i kvalifisering av mennesker, i lønn, utstyr. Det er ikke behov for 1000 kontrollører, det kan lett bli 300, men de skal ha fullmakter og for eksempel tre ganger høyere lønn. Og ha fulle garantier for at hvis du fanger en, vil de ikke redde ham for å ta bestikkelser eller slike ting.

Derfra må du begynne. Og selvfølgelig må det være en visjon om hvordan denne kontrollen skal organiseres.

Hvorfor snakkes det ikke lenger om den bulgarske statsstandarden?

- Dette er en av de største vrangforestillingene som ble lansert, at den såk alte standarder er en slags vidundermiddel og erstatning for kontroll. Standarden er den laveste barrieren som er plassert foran produsenter som de må overvinne for å komme inn på markedet.

Hvis den er høyere, vil den ikke lenger være offentlig tilgjengelig. Derfor anbefales generelt alle standarder. Standarden er i store trekk som vitnemålet dersom du ønsker å utøve et bestemt yrke. Derfra er imidlertid det du har over vitnemålet og over standarden, som bedriftsstandard, noe annet og med høyere krav.

Hvorfor skal Coca-Cola for eksempel innføre moms på kullsyreholdige drikker? Har den dårligere kontroll enn det som står på spill under BDS? Nei. "Stara planina"-standardene ble veldig kjente.

Har du sett på hva det står? Kvalitetskontrolltiltakene til produktene er slik at en teknolog kan omgå dem slik at de ikke kan fanges opp på noen måte.

Det står for eksempel: 40 % svinekjøtt vs 60 % biff. Vel, hvordan skal du fange 40 % svinekjøtt? Hva er den objektive beregningen? Så standarden kan ikke erstatte kontroll.

Det finnes en europeisk ordning med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og for matvarer med tradisjonell og spesifikk karakter, hvor det gjennomføres en såk alt sertifiseringskontroll på forhånd, før produktet kommer på markedet.

Det utføres av juridiske personer som ikke er offisielle organer. Denne sertifiseringskontrollen lar en andre runde med kontroll faktisk gjennomføres før produktet kommer på markedet. Og for oss er dette en ekstra garanti for at produktet er kontrollert.

Hvordan vet vi hvilke produkter som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse?

- De har tilsvarende skilt på etiketten som indikerer at de er produkter med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse - en beskyttet geografisk betegnelse (PGI), en beskyttet opprinnelsesbetegnelse (PUD) og matvarer med en tradisjonelt spesifikk karakter (TSH)). En av de tre forkortelsene på etiketten er en garanti for at dette er et produkt som allerede har bestått sertifiseringskontrollen.

Mange av supermarkedene har stativer for økologiske produkter. Kan vi stole på dem?

- Økologiske produkter er et annet drama. De er også under en sertifiseringsordning. Mekanismen for beskyttede navn gjelder også der, men det er en særegenhet.

Siden økologisk produksjon er veldig dyr - fører hvert problem til store tap, og nesten ingen landbruksprodusenter klarer dette i Bulgaria.

Som et resultat av at det over tid ble oppnådd noen kompromissbestemmelser i regelverket, som gjør forskjellen mellom det biologiske produktet og det ikke-biologiske nesten umerkelig.

Anbefalt: