Dechko Ovcharov: Jeg vinner medaljer med et amputert ben

Innholdsfortegnelse:

Dechko Ovcharov: Jeg vinner medaljer med et amputert ben
Dechko Ovcharov: Jeg vinner medaljer med et amputert ben
Anonim

Dechko Ovcharov har to verdens- og to europeiske titler i diskos og spyd, pluss seks gullmedaljer til fra verdenscupturneringer for funksjonshemmede. Han deltok i tre paralympiske leker - i Athens 2004 (to 9. plasser og en 8.), Beijing 2008 og London 2012. Siden 2005 har han vunnet en medalje på alle konkurranser bortsett fra Paralympics, for der slår de seg sammen i en gruppe av idrettsutøvere med ulike handicapkoeffisienter. Ved de siste verdenslekene tok Ovcharov førsteplassen i diskos, tredjeplasser i kule og spyd, og han kom tilbake fra verdensmesterskapet i Qatar med bronsemedalje i diskos og en personlig prestasjon. Dechko Ovcharov bor i Pavel Banya med sin kone og to sønner Danail (3,5 år) og Stefan (5,5 år)

Gutt, hvordan fikk du den fysiske funksjonshemmingen din?

- I 1988 ble jeg alvorlig skadet i en bilulykke, jeg var bare 8 år gammel. Venstre bein ble knust i stykker og måtte amputeres over kneet. Ulykken skjedde på ringveien nær Kazanlak og jeg ble fraktet til Kazanlak sykehus. Jeg har brukt protese siden den gang. Her om dagen ble jeg operert der. Jeg hadde et problem med det samme beinet der det kobles til protesen. Det var forårsaket av belastningen, av de konstante slagene fra kjøttet med protesen. Den måtte kuttes. Jeg led av denne funksjonshemmingen i lang tid, men den kunne ikke fjernes før nå for å delta i viktige konkurranser. Etter en slik operasjon slipper jeg å bruke protesen på en måned før stedet gror. Men nå øyeblikket tillater det, treningen min er mer styrke - løfte vektstang enn kast. Mandag kom jeg inn på sykehuset, tirsdag ble jeg operert og onsdag ble jeg skrevet ut. Det er en veldig god lege på sykehuset i Kazanlak som jeg stoler på - Dr. Raev.

Jeg antar at det var ganske smertefullt?

- De la en bedøvelse i ryggraden min. Fem timer med operasjon - føltes som parese, veldig ille, selv om jeg ikke kunne kjenne beina mine.

Hvordan tilpasset du deg livet med denne funksjonshemmingen?

- Det kan kanskje

gjorde meg sterkere i karakter

Fordi livet i Bulgaria er vanskelig ikke bare for funksjonshemmede, men enda mer for dem. Men motgang lærer det.

Hvor lenge har du drevet med idrett?

- Profesjonell siden 2002 da jeg begynte med spyd. Lederen for idrettsforbundet vårt, Iliya Lalov, fant meg ved et svømmebasseng i Pavel Banya. Han så at jeg hadde fysikk og lyst til å konkurrere. Borislava Gureva var min første trener frem til 2012, og deretter begynte jeg å studere ved National Sports Academy og gikk over til prof. Stefan Stoykov – leder av avdelingen for friidrett. Jeg trener mange steder der det er forhold – jeg gjør leirer i Sofia, i Pavel Banya, i Kazanlak, i Madan. For øyeblikket har jeg fokusert på kulestøttreningen fordi de fjernet diskosen fra Rio 2016 Paralympics-programmet. Til sommeren må jeg forberede og dekke en deltakerkvote. Men for meg er det viktig å vinne medaljer, ikke bare å delta.

Er det en måte å bytte protese for å gjøre den mer komfortabel?

- Dessverre er komfortable proteser veldig dyre. De beste er laget i Tyskland. De gjør mirakler der. En dag kan et ekte ben bli podet.

Hvor mye koster fine proteser?

- Rundt BGN 50 000 – 100 000. Summene er fryktelig høye for vår standard, og det er ikke mulig for meg å bruke så mye penger på en fin protese som tillater normal gange. Men i Tyskland er sosialpolitikken slik at funksjonshemmede får proteser. Jeg bruker en modulprotese, men hvis jeg sammenligner den med en moderne protese, er det som å sammenligne en Trabant med en Mercedes.

Men for å konkurrere, trenger du ikke noe spesielt?

- For diskoskastet - ikke så mye, men for spydet - ja, for jeg må løpe for oppturen.

Jeg lærte å gå

alt sett ok med protesene jeg har. Hvis jeg ikke har vondt, går jeg norm alt med protesen. Jeg kan også løpe, selv om det ikke er det samme som en frisk person.

Blir en lege med deg på løpene?

- Bare ved Paralympics i Athen hadde vi lege. Jeg har ikke sett en massasjeterapeut eller lege siden. Det er ikke penger til dem. Og i de andre lagene er det alle slags spesialister og folk som hjelper utøverne. Tilsynelatende i andre land er politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne helt annerledes.

Hva gjør du når en av dere blir syk på et løp?

- Vi er våre leger. Vi har med oss medisin og tar det ved behov. På VM i India hadde jeg en nyrekrise. Vi reiste dit veldig lenge og plutselig startet de helvetes smertene. Rundt midnatt ble jeg kjørt til legevakten. Det viste seg å være en stein i den ene nyren. De satte meg på systemer, ga meg injeksjoner. De skrev ut noen piller til meg, jeg var som dopet, svimmel. Alt sluttet å gjøre vondt av dem, men disse pillene knuser deg og du føler deg ikke hel. Jeg klarte imidlertid konkurransen og ble dobbelt verdensmester – både spyd og diskos.

Hvordan fortsatte nyrebehandlingen da han kom tilbake til Bulgaria?

- Jeg bar denne steinen i tre år. Jeg dro til sykehuset flere ganger for å bryte den, jeg prøvde alt og den vil fortsatt ikke forsvinne. På vei tilbake fra VM på New Zealand ble jeg veldig syk under flyturen. Jeg kom hjem og så kom steinen ut.

Er du ellers frisk?

- Som alle andre blir jeg syk noen ganger. Men jo færre piller jeg tar, jo bedre føler jeg meg. Det er derfor jeg kjører for te. Mer eller mindre helbreder sport menneskekroppen. Jeg har lagt merke til at

Jeg blir mer syk når jeg ikke trener

Det er derfor jeg tror sport er helse.

Passer du på vekten din?

- Jeg er en tung kaster - jo større jeg er, jo bedre prestasjoner. Selvfølgelig skal jeg ikke overspise. Jeg holder mellom 90 og 100 kg. Jeg følger ikke en diett. Jeg spiser søtsaker, jeg elsker kjøttet mitt.

Din kollega Stella Eneva drikker organiske vitaminer og mineraler. Og legger du til kosttilskudd i maten?

- Ja, når jeg er i intensiv trening drikker jeg aminosyrer, proteiner. De er nødvendige for aktive idrettsutøvere, fordi maten ikke kan levere dem i tilstrekkelige mengder, og fordi kroppen vår bruker mange nyttige stoffer. Hvis du ikke fyller drivstoff, går ikke bilen. Slik er det med folk.

Driver sønnene dine sport?

- De er fortsatt små, beinsystemet deres er ennå ikke ferdig utviklet. Derfor har jeg ikke tenkt å jage dem fra jeg er liten. Dessuten vil jeg ikke få dem til å gjøre noe mot deres vilje, bare hvis de er interessert. Men min eldste sønn vil bli med meg på trening. Han liker sport. Jeg vil være ved hans side og støtte ham så mye jeg kan.

Anbefalt: