Dr. Stoicho Katsarov: Statsbudsjettet er i pluss fra helsesystemet, ikke med tap

Innholdsfortegnelse:

Dr. Stoicho Katsarov: Statsbudsjettet er i pluss fra helsesystemet, ikke med tap
Dr. Stoicho Katsarov: Statsbudsjettet er i pluss fra helsesystemet, ikke med tap
Anonim

Vi ba ham om en kommentar da vi har en rapport om NHIF-budsjettet for perioden 2009-2014 som tydelig viser at helseutgiftene i de aktuelle 5 årene er nesten doblet fra 1 milliard BGN 695 millioner i 2009 til BGN 3 milliarder 171 millioner i 2009. Hva er konklusjonene av dette fenomenet, hvorfor forklarer institusjonene hele tiden at det ikke er nok penger til helse, som er grunnen til at tjenestene til mennesker ikke er fullt bet alt av NHIF?

Om disse og andre spørsmål snakker vi med Dr. Katsarov, hvis organisasjon har gjennomført brystkreftscreeninger i byer og palankiner over hele landet på 6. år, finansiert av Raiffeisen Bank under "Velg til deg hjelp".

Dr. Katsarov, helseforsikringsutbetalingene til NHIF økte fra 1 milliard BGN 695 millioner i 2009 til BGN 3 milliarder 171 millioner i 2009. - hvordan forklarer du dette faktum?

- Ja, det kommer hovedsakelig fra økningen i bruttonasjonalproduktet (BNP), uten sammenheng etter min mening med økningen i helsebidrag for noen år siden. 4,3 % av BNP er helsetilskuddet i disse årene, men selve BNP er i endring. Kostnadene i helsevesenet har økt med ca. 10 % per år.

Derfor, i 2015, bør utgiftene til NHIF være rundt 3 milliarder BGN og 400 millioner, eller med ytterligere 10 % på toppen. Dette betyr at underskuddet til NHIF for året den blir ganske stor. For min. utgiftene til NHIF er på 3 milliarder BGN og 171 millioner, men de faktisk utbet alte midlene er på rundt 3 milliarder BGN, dvs. vi har et underskudd på 170 millioner BGN a priori, det er garantert, sammenlignet med det som ble bet alt i 2014. Legger vi også til trenden med 10 % økning i utgiftene, vil dette underskuddet til NHIF nå 300-400 millioner BGN. BGN for i år Den største oppblomstringen er innen medisin og sykehusbehandling.

Hvorfor øker utgiftene til vedlikehold av sykehus så drastisk - fra 976 millioner BGN for 5 år siden til 1 million 685 millioner BGN per år?

- Kostnadene øker fordi antall sykehusinnleggelser øker, og de er flere fordi de innførte de medisinske standardene. Dermed økte de administrativt antall og kostnader til ansatte på sykehus. Bytter du ut to leger med seks betyr det at du har økt lønnsfondet tre ganger. Mer enn halvparten av sykehuskostnadene går til lønn og ansattegoder. Fordi kostnadene for den kliniske veien er faste, er den eneste måten å øke inntektene og kompensere for disse administrative kostnadene ved å øke antallet pasienter som behandles. Derfor når vi en vekst i innleggelser på 1 million og 500.000, slik de var fram til 2008, i år tror jeg de er over 2 millioner. Det er ganske mange mennesker som kunne blitt behandlet uten å gå til sykehus.

Nå planlegger ministeren å overføre deler av virksomheten i prehospital omsorg…

- Ja, det trenger ikke å tenkes på, det må gjøres. Vi har gjennomgått de kliniske veiene som

kan trekke seg fra sykehusbehandling,

og det ble klart at en tredjedel av dem, dvs. ca. 100 kliniske veier, er det fullt mulig å betjene dem i prehospital sektor. Dette kan gjøres, det er bestemt av en forordning.

Tror du de gjeldende rammetiltakene for sykehusbudsjettet vil fungere?

- Disse tiltakene er ikke nye, det har vært begrensninger på sykehusbudsjetter i flere år og dekker alltid underskuddet med en budsjettoppdatering. Grenser vil føre til konkurs for kommunale og statlige sykehus, eller de vil slutte å ta imot pasienter – dette er ikke måten å spare penger på.

Det er arbeid å gjøre når det gjelder stofftilførsel. Kostnadene vil ikke kunne reduseres etter min mening, men veksten kan reduseres – for ikke å doble beløpet på 5 år, slik det er nå. Og fra rapporten din er det klart at i 2009 var utgiftene til legemidler til hjemmebehandling 325 millioner BGN, og i det er allerede 644 millioner BGN

Etter min mening kan det gjøres et bedre utvalg av hva som dekkes av NHIF, det lages nå mekanismer for å forhandle om rabatter, og det utarbeides også en vurdering for innføring av farmakoøkonomisk effektivitet, med en Med tanke på dette vil ikke alle molekyler som kommer inn på markedet komme inn på refusjonslisten til kassereren. Det bør foretas en nyttekostnadsvurdering av legemidlet. Disse tiltakene vil gi resultater når det gjelder å stoppe medisinkostnadene.

De gir alltid som eksempel at mengdene av kreftmedisiner har økt dramatisk de siste årene - hva tror du er årsaken til dette?

- Det er flere av dem og de syke, og alle får medisin - derfor er kostnadene høyere. Hvor mange ganger har vi fordømt Helsedepartementet for ikke å gi medisiner, mindre enn 50 % av folk fikk medisiner for 3-4 år siden. Nå som NHIF betaler for dem har alle tilgang på medisinene, så det er norm alt at kostnadene øker. I tillegg introduseres nye og bedre rusmidler, folks liv forlenges, men de bruker rusmidler over lengre tid, noe som også fører til økt forbruk. Prisene på onkologiske legemidler økte også fordi det ble laget slik at hvert KOC eller onkologisk sykehus forhandler om forsyningen av legemidlene selv. Jeg har alltid vært av den oppfatning at det

bedre NHIF for å forhandle prisene

og de skal være like for alle. Nå tror jeg sentralisert prisforhandling for onkologiske legemidler vil komme tilbake.

Hvordan vil du kommentere intensjonene og handlingene til minister Moskov for reformer i sektoren?

- Reformer kan være mye dristigere enn det som foreslås. Generelt er tiltakene ganske positive. Midlene til helsetjenester er egentlig ikke mye, det er utenkelig å sammenligne dem som bruttobeløp, konvertere dem til euro og se hvor mye som brukes i Frankrike, i England osv.n. 5,7% av BNP er gjennomsnittsverdien av helsekostnader for EU, i vårt land er midlene mindre åpenbare. Så jeg tror vi får flere tjenester enn forventet med denne finansieringen.

Den generelle feilen er at de ser på helsesystemet som en administrativ og sosial aktivitet, og de kan ikke forstå at det er en lønnsom virksomhet.

Etter min mening er dette roten til hvorfor alle forsøk på reform har mislyktes. De stammer fra feil forståelse av at dette er en utgift på budsjettet, og det er en lønnsom virksomhet, også for staten. Den betaler 900 millioner BGN per år til helseforsikring for voksne, barn, soldater, embetsmenn, sosi alt svake osv., og 350 millioner BGN til budsjettet til Helsedepartementet. Dette er utgiftene til statsbudsjettet - 1 milliard BGN 250 millioner tot alt.

Den årlige omsetningen for helsevirksomhet i vårt land er på ca. 7 milliarder BGN - 50 % av kostnadene betales manuelt av pasienten. Bare moms på 7 milliarder BGN er 1 milliard og 400 millioner BGN, fordi alle medisinske tjenester er underlagt denne skatten.

Så budsjettet er i minus fra helsesystemet, ikke i minus akkurat nå. I stedet for å prøve å øke dette plusset, lurer staten på hvordan man skal knuse høna som legger gulleggene, innføre nye restriksjoner, pålegg, stoppe konkurransen med forbudet mot å åpne nye sykehus. La dem konkurrere, det vil gi deg profitt. Brukerne vil være mest fornøyd med dette.

Anbefalt: