Advokat Milen Penev: Helseministerens ordre om sertifikatene fører til utvidelse av epidemien

Innholdsfortegnelse:

Advokat Milen Penev: Helseministerens ordre om sertifikatene fører til utvidelse av epidemien
Advokat Milen Penev: Helseministerens ordre om sertifikatene fører til utvidelse av epidemien
Anonim

Milen Penev er en advokat med seriøs praksis innen et bredt spekter av forretningsjuss. Han er også interessert i de juridiske aspektene ved COVID-19-pandemien og beskyttelsen av menneskerettighetene i denne sammenhengen. Han har hatt ulike stillinger, inkludert leder av den juridiske avdelingen i Raiffeisen Leasing Bulgaria og senioradvokat ved et av de ledende advokatfirmaene i Bulgaria og rundt om i verden – CMS. Han fikk stor ros for sitt arbeid fra sine bulgarske og utenlandske kunder og partnere.

Adv. Penev, hva er din mening som rettsperson om den siste ordren gitt av helseministeren - Dr. Stoycho Katsarov?

- Helseministeren opphevet 3. november sitt pålegg av 19.10.2021 om innskrenking av menneskerettigheter basert på et grønt sertifikat og utstedte et annet med nesten identisk innhold. En av de viktigste "innovasjonene" i denne rekkefølgen er inkludering av lærere i systemet for diskriminering gjennom attester - pkt. 20 i Ordenen. Den eneste måten denne handlingen kan beskrives på er enda en hån mot rettsstaten og muligheten for rettferdig rettferdighet.

Den pålagte praksisen med at helseministeren stadig tilbakekaller og endrer sine pålegg om innføring av midlertidige anti-epidemitiltak er med sikte på et veldig enkelt mål - å fjerne muligheten for at påleggene hans effektivt kan ankes.

Når en klage sendes inn, tar det teknisk tid å starte saksbehandlingen, å planlegge et rettsmøte, å fullføre saken med en rettsavgjørelse. Alt dette tar minst noen måneder. Når statsrådens pålegg oppheves av ham og dermed ikke lenger består i rettsfred, gir dette retten grunnlag for å avslutte saken, på grunn av manglende saksforhold og rettslig interesse. På denne måten forblir helseministerens aktiviteter fullstendig ukontrollert, og all innsats fra søkerne og tiden, kreftene og pengene de har investert går til spille.

Hvorfor skjer det slik?

- Alt dette er et resultat av endringer i helseloven fra våren i fjor, og spesielt i art. 63. Disse rettsendringene opprettet i stk. 3 av art. 63 ekstremt vide muligheter for å erklære en nødepidemisituasjon, og i stk. 4 ga helseministeren fullmakt til å være øverstkommanderende for menneskers helse og liv i Republikken Bulgaria. Ingen statlige organer har i dag en så ubegrenset og i praksis makt uten mulighet for offentlig kontroll. De eneste som kan påvirke helseministeren er statsministeren og presidenten, men ikke de normale bulgarske borgerne etter rettslig eller administrativ ordre. Dette reiser det svært alvorlige spørsmålet om Bulgaria er et demokrati for øyeblikket og om den sosiale kontrakten mellom innbyggerne og staten er bevart.

Forfatningsdomstolen (CC) har også skylden for å nå denne situasjonen. Tekstene til Art. 63, paragraf. 2-7 ble angrepet for konstitusjonsdomstolen av Bulgarias president.

Høyesterett respekterte ikke presidentens anmodning og bekreftet lovligheten av de angrepne normene med avgjørelse nr. 10 av 23.07.2020. Dommerne Tanya Rajkovska og Atanas Semov, to verdige advokater, uttrykte en spesiell mening om den innsendte forespørselen, her er en del av argumentene deres:

“Beskyttelse av folkehelsen er faktisk rettet mot å beskytte liv og helse til enhver borger, og retten til liv er en umistelig rettighet og beskyttelsen av den kan være en grunn til å begrense grunnleggende rettigheter. Denne omstendigheten endrer imidlertid ikke kravet om at disse restriksjonene er fastsatt ved lov, og ikke ved pålegg fra ministeren.

Selvfølgelig er det noen ganger nødvendig med nødstiltak. Haster er imidlertid ikke et konstitusjonelt begrep, og for det andre betyr ikke «haster» «ekstraordinært» i seg selv, dvs. begrenser grunnleggende rettigheter.

Tvert imot – tiltak som begrenser grunnleggende rettigheter, haster eller ikke, er ekstraordinære – og kan bare fastsettes ved lov. Og den utøvende makt kan bare anvende disse tiltakene (denne loven), som for eksempel å pålegge et eller annet tiltak i hver og annen region i landet.

Avslutningsvis: Helseministerens handlinger siden 3. november er ikke overraskende. Slike handlinger har blitt gjentatt med jevne mellomrom i mer enn ett år. Selve det faktum at jurisdiksjonen over anken av ordrene hans ble overført fra Høyeste forv altningsdomstol til forv altningsdomstolen - Sofia-byen, og de siste dagene ble alle forespørsler om å suspendere den foreløpige utførelsen av ordren datert 19.10.2021 avvist, ga også et tydelig tegn på hvordan ting utvikler seg. Det eneste organet for øyeblikket som kan gjenopprette balansen i landet og gi en sjanse til en viss normalitet, er nasjonalforsamlingen.

Den bør fjerne krisemyndighetene til helseministeren og vedta tekst i helseloven for å etablere vaksinasjon mot Covid-19 som fullstendig frivillig, og dermed stoppe ethvert forsøk på diskriminering og tvang mot bulgarske borgere.

Hva er grunnene dine til din mening om disse bestillingene?

-Det er min oppfatning at dette er en ekstremt ulovlig ordre. Jeg vil nevne noen av begrunnelsene til støtte for oppgaven min, med utgangspunkt i at vaksiner ikke har en normal markedsføringstillatelse. De har én nødsituasjon som er betinget, med to til tre år igjen for pågående medisinsk forskning og eventuelt bevis på deres effektivitet og sikkerhet.

Jeg vil også legge til det faktum at akkurat som vaksineprodusenter er fritatt for ansvar basert på deres kontrakter med EU-kommisjonen, så er staten fritatt fra å bære en, gjennom informert samtykke som folk signerer før vaksinering. Faktisk er dette vaksiner som ingen er ansvarlige for.

Den andre store uregelmessigheten ved innføringen av de grønne sertifikatene er at vaksinerte fortsatt er bærere av covid-infeksjonen, men likevel får full bevegelses- og kontaktfrihet. Av dette siste faktum følger det at det ikke er noen medisinsk mening med denne ordren.

Det faktum at vaksinerte personer som kan overføre sykdommen gis fri tilgang til alle mulige offentlige arrangementer og steder betyr at denne ordren i stedet for å oppfylle formålet om å begrense epidemien og beskytte menneskers liv og helse, som er i utgangspunktet dens juridiske formål, fører i praksis til motsatte resultater. Denne ordren bidrar til å øke smitten, spre epidemien og øke antall syke. Fra nå av mister dette dokumentet sin rent medisinske betydning, og spørsmålet om hvorfor det i det hele tatt ble utstedt er svært alvorlig.

Image
Image

advokat Milen Penev

Hvilke forskrifter bryter gjeldende rekkefølge?

- Pålegget er i strid med en lang rekke rettsakter, inkludert tekster fra diskrimineringsloven, på grunn av at folk er delt inn i tre grupper - vaksinerte, re-smittede og de som ikke faller inn i de to første gruppene, som de vaksinerte, er privilegerte og har et komplett sett med menneskerettigheter, mens personer fra de to andre gruppene er underlagt ulike diskriminerende restriksjoner. Den verste situasjonen er for folk som ikke faller inn i de to første gruppene (vaksinerte og de som har vært syke).

For å beholde jobbene sine, hvis de er medisinere, arbeidere på alle de mange nettstedene som er nevnt i ordren, studenter som går på kurs osv., er deres eneste mulighet å periodisk utføre PCR, en antigentest eller å bli vaksinert. Det er klart at dette er diskriminering og vold mot deres vilje, men enda mer alvorlig er problemet som også rammer mange mennesker med kroniske, autoimmune sykdommer, alvorlige allergier, med tendens til trombose, som har hatt hjerteinfarkt. Det er ikke medisinsk tilrådelig at alle vaksineres. Deretter, for at de skal fungere, må de bruke seriøse beløp på testing. Med 8 PCR-tester per måned gir dette tot alt 720 BGN per måned til en gjennomsnittspris på PCR-testen på 90 BGN

Med antigentester er ting likt, som for 12 tester, hvis vi antar en gjennomsnittspris på 25 BGN for hver, må folk betale 300 BGN for dem.per måned. Dette er en enorm økonomisk belastning for de som ikke har blitt friske og av en eller annen grunn ikke kan eller ønsker å bli vaksinert. Som her kommer denne undergruppen i den verste situasjonen, som ikke bare ikke ønsker å la seg vaksinere på grunn av sin personlige tro, men det er kontraindisert for dem av rent medisinske årsaker.

Og så kommer spørsmålet: hva skal de gjøre? Hvis de ønsker å beholde jobben, er de forpliktet til å vaksinere seg, noe som allerede utgjør en risiko for helsen deres og til og med deres liv. Det skal her bemerkes at dette også bryter med bestemmelsene i arbeidsloven - arbeidsgiveren kan ensidig endre arbeidsforholdet kun i tilfeller som er uttrykkelig regulert av loven. Den andre muligheten er å endre arbeidsforholdet med samtykke fra den ansatte.

I følge Arbeidsloven kan ikke arbeidsforholdet endres basert på de grønne sertifikatene, samt etter hvem som er vaksinert eller ikke. Slike hypoteser kan ikke lages etter ordre fra helseministeren – dette er ulovlig. En annen berørt gruppe er personene under Art. 29 i pålegget, nemlig legene og ansatte som ikke får jobbe dersom de ikke oppfyller kravene til grønt sertifikat.

Her må vi også innse den dypt umoralske naturen til denne ordenen, så vel som dens antimedisinske aspekt. Med denne innstillingen stoppes tilgangen til en stor del av medisinerne til arbeidsplassene deres, siden noen av dem ikke er vaksinert, og nettopp under forholdene til en epidemi. Siden spørsmålet fortsatt er åpent, hvem skal ta seg av de syke?

Både for pasienter med Covid-19 og for alle andre. Hva vil skje med epidemien – vil den bli begrenset eller tvert imot, med færre leger på sykehus, vil den generelle helsesituasjonen i landet forverres enda mer? Deretter er det brudd på lov om høyere utdanning. Denne loven gir ikke mulighet for at studenter blir fratatt utdanning, noe som vil være effekten av denne pålegget.

Å frata pasienter rett til besøk er også ulovlig, ifølge pkt. 30 i pålegget. Det er svært alvorlige brudd på en rekke paragrafer i Grunnloven, som for eksempel art. 52, stk. 4, som sier at ingen kan utsettes for tvangsbehandling og sanitære tiltak, unntatt i de tilfellene loven gir.

Og i dette tilfellet er disse tiltakene ikke pålagt ved lov, men etter en ordre fra helseministeren, som er en rettsakt av mye lavere rang. Flere tekster i artikkel 48 knyttet til folks arbeidsrettigheter blir også krenket. Disse lovbruddene overlapper i stor grad noen av bestemmelsene i diskrimineringsloven og arbeidsloven. Grunnlovens tekster knyttet til rett til utdanning brytes også. Denne retten er nedfelt både i loven om høyere utdanning og i Grunnloven.

Er det noen brudd i strid med europeiske forskrifter og internasjonale avtaler?

- Ja, et viktig brudd som utføres av denne ordren refererer til selve den europeiske forordningen nr. 2021/953 av 14.06.2021, som regulerer utstedelse av grønne sertifikater. Mange steder i forskriften er det eksplisitt skrevet at sertifikatene etter denne forskriften utstedes utelukkende med det formål å legge til rette for fri reise innenfor den aktuelle pandemien. Det vil si at disse sertifikatene kun tjener og kun for reiser mellom europeiske land. Dette er deres eneste formål fastsatt i forskriften.

På den annen side ser vi at helseministeren prøver å bruke de grønne sertifikatene til helt andre formål, nemlig å lage interne statlige restriksjoner, med en utt alt diskriminerende karakter overfor bulgarske borgere. Dette er en annen grunn til at ordren er ulovlig, siden den er i strid med formålet med den europeiske forordningen.

Det skal påpekes at forskriftens punkt 36 sier at det er nødvendig å hindre direkte eller indirekte forskjellsbehandling i forhold til forskriften. Der står det eksplisitt skrevet at det vil være personer som enten ikke hadde mulighet til å vaksinere seg, eller valgte å ikke gjøre det, for eksempel samme vare.36, avsluttes med ordene: "… denne forskriften kan ikke tolkes slik at den etablerer rett til vaksinasjon eller vaksinasjonsplikt".

Hvor står denne europeiske forskriften i hierarkiet av bulgarsk lovgivning?

- Dette er en handling som har direkte anvendelse. Det vil si at vi kan anta at det er en del av bulgarsk lov, da direktivene må implementeres med en ekstra bulgarsk lov som skal opprettes. Forordningen handler direkte, og når den er vedtatt, blir den umiddelbart en del av bulgarsk lov. Dette er også det mest åpenbare bruddet på denne europeiske forskriften, som spesifikt regulerer utstedelse av grønne sertifikater.

I tillegg til brudd på mange lover, Grunnloven, europeisk regulering, har vi også brudd på internasjonale handlinger som regulerer og beskytter menneskerettighetene. Dette er FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, den europeiske konvensjonen for beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, et brudd på konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne mv. Så det er mange grunner til at denne kjennelsen erklæres ugyldig, og jeg håper dette vil bli gjort av den bulgarske domstolen.

Anbefalt: